2023
-kunstig intelligens, avslørende journalistikk og strammere økonomi i en mer usikker verden
2023 ga oss grensesprengende journalistikk og nyskapninger både kommersielt og redaksjonelt i mediehusene. Det var også året hvor kunstig intelligens begynte å gjøre seg gjeldende som et verktøy i nyhetsformidling og utvikling av journalistikken. I en urolig og mer uforutsigbar verden ble redaktørstyrte mediers samfunnsrolle viktigere enn noen gang. Et mangfold av medier ble definert som en viktig del av det norske samfunnets motstandskraft.

De norske mediehusene har kanskje kommet lengst i verden i digitalisering. Det skyldes en lang tradisjon for aktiv og fremtidsrettet mediepolitikk, og ikke minst dyktige mediehus og medarbeidere. 2023 ble et svært krevende år for mange medier. Dyrtiden, som for alvor slo inn, førte til en strammere økonomi for mange forbrukere (Betaling for nyheter 2023). Annonseutviklingen var krevende, og etter flere år med økning falt også opplagene. Det digitale kompenserer ikke lenger for fallet i papir- og komplettabonnement. Flere mediehus reduserte frekvens for papirutgivelsene.

Til tross for økt fart i digitaliseringen viste MBLs beregning at papiravisen fortsatt bidrar med 1,6 milliarder kr til avisenes driftsresultat. Dette er dramatisk, og viser at selv om vi i Norge er kommet langt i å finansiere journalistikken i en digital tid, er det lang vei å gå før vi har en bærekraftig heldigital forretningsmodell for mediene. Vi har ingen garanti for at norske medier klarer å bevare sin samfunnsrolle og evne til å finansiere journalistikken. Rollen er under stort og økende press i møte med stadig sterkere konkurranse fra globale techgigantene både om folks oppmerksomhet og penger og om annonsørenes budsjetter.

Et av de største skiftene i årene fremover vil være knyttet til generativ kunstig intelligens. I 2023 fikk vi se både hvilke muligheter men også hvilke utfordringer mediebransjen kan møte i forbindelse med kunstig intelligens. Arbeidet med dette er trappet kraftig opp i MBL gjennom året. En egen ressursgruppe er etablert og flere prosjekt er iverksatt. I november ble det gjennomført et eget frokostmøte om språkmodeller på Pressens Hus.
DET MEDIEPOLITISKE ÅRET
Etter at momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester ble fjernet fra 01.01.2023 har MBL jobbet for at et plattformnøytralt fritak skulle komme på plass. Det lyktes ikke i 2023, men vi lyktes i at Stortinget har bedt regjeringen om å evaluere konsekvensene av endringen. Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery har lovet å ta momskampen med Finansdepartementet. MBLs mål om momsfritak for all digital journalistikk som omfattes av medieansvarsloven står fast.

En samlet bransje med seks krav til tek-gigantene
De globale techplattformene er sentrale digitale aktører. De har en posisjon som distribusjonskanaler for norsk journalistikk, og er derfor en viktig kilde til nyheter for mange. Det er behov for en utøvelse av plattformenes distribusjonsmakt som tar utgangspunkt i medienes samfunnsrolle. I mai leverte mediebransjen seks krav til techgigantene hvor dette utdypes, under et møte med kulturministeren.

Seks prinsipper som må gjelde i møtet mellom redaktørstyrte journalistiske medier og plattformene:
1. Plattformene må anerkjenne redaktørstyrt innhold som en prioritert innholdskategori
2. Den frie flyten av redaktørstyrt journalistikk må ikke hindres
3. De redaksjonelle mediene må ha innsikt i og kunne forstå beslutninger som begrenser eller forårsaker spredning av nyheter
4. Alt norsk redaksjonelt innhold på plattformene må være umiddelbart gjenkjennbart
5. Data om de redaksjonelle medienes kunder og journalistikk tilhører ikke plattformene
6. De redaktørstyrte mediene trenger tydelige kontaktpunkter

I juni arrangerte kulturministeren et dialogmøte mellom techgigantene og mediebransjen, hvor prinsippene var en del av bakteppet.

Seier om endring av offentlighetsloven
MBL var tydelig på at forslaget til endring av offentlighetsloven både var dårlig utredet og ville føre til mindre åpen debatt i samfunnet. Presseorganisasjonene og mange andre tunge samfunnsaktører advarte, regjeringen skrinla senere forslaget.


Nytt anbud for avisdistribusjon
Avisdistribusjon over hele landet er viktig for abonnentene og for avisenes økonomi. Samferdselsdepartementet fulgte MBLs klare råd om at det er behov for et nytt anbud når dagens anbud avsluttes sommeren 2024. Det nye anbudet starter 1. juli 2024.

Mediene en viktig del av den digitale motstandskraften
Totalberedskapskommisjonens oppgave var å vurdere hvor godt Norge klarer å håndtere farer og kriser som kan ramme individer og samfunnet, og gi råd til myndighetene om hva som kan forbedres. MBLs innspill om redaktørstyrete mediers rolle som samfunnskritisk funksjon fikk gjennomslag, og rapporten sier bl.a. følgende: «Kunnskap om kildekritikk og kritisk tenkning er et viktig bidrag i å bygge motstandsdyktighet og egenberedskap mot feil- og desinformasjon. Kommisjonen mener derfor at rammevilkårene for å opprettholde et mangfold av redaktørstyrte medier må sikres. Arbeidet med kunnskapsformidling om kildekritikk og kritisk tenkning må også videreføres og utvides.»

ARBEIDSLIV
Streik i mellomoppgjøret - Enighet i journalistoppgjøret
Det sentrale mellomoppgjøret endte i streik 16. april. Dette innebar full beredskap for MBLs juridiske avdeling ettersom følgende fire avtaler var omfattet: Medieoverenskomsten – Handel og Kontor (LO), Avisbudavtalen – Fellesforbundet (LO), Overenskomst for avis, avistrykkerier og pakkerier – Fellesforbundet (LO) og Presse og medieoverenskomsten – Parat (YS).

Blant våre medlemmer var det flere Schibstedbedrifter med organiserte innenfor Presse- og medieoverenskomsten som fikk smellen og ble en del av første streikeuttak. Etter flere meklingsrunder mellom NHO og LO/YS klarte man å komme til enighet 20. april med en omforent ramme på 5,2 prosent og unngikk dermed en storstreik.


Etter to dagers forhandlinger ble det enighet mellom Norsk Journalistlag og MBL i mellomoppgjøret. I oppgjøret ble det lagt vekt på å løfte de med lavest lønn og heve minstelønnssatsene.


Under streiken var det flere medlemswebinarer i NHO regi. MBLs juridiske avdeling avholdt også flere webinarer i løpet av fjoråret bla. kurs om sykefravær og oppsigelser, bedriftsinterne kurs og andre kurs blant annet halvdags arbeidslivskurs. MBLs juridiske avdeling har gjennom året vært godt brukt av medlemmer og har bistått 96 medlemsbedrifter første halvår, ved årsskiftet var tallet 126 og antallet saker 440.

MEDIETALL
MBLs undersøkelse "Betaling for nyheter 2023" viste at 43 prosent av den norske befolkningen oppgir å ha fått merkbart strammere økonomi det siste året. Nær halvparten av disse har sagt opp minst ett medieabonnement som følge av dette. I undersøkelsen som er gjennomført for sjette gang, oppgir 1 av 4 avisabonnenter med strammere økonomi at de har sagt opp et avisabonnement det siste året. 1 av 3 abonnenter på strømmetjenester har sagt opp en strømmetjeneste på TV/film, dette er høyere enn i 2022.

Totalopplaget (MBL) for norske aviser gikk tilbake i både første og andre halvår av 2023. Samtidig fikk annonsemarkedet en negativ utgang på 2023 (IRM). Nyhetskonsumet i Norge var fortsatt høyt, og nærmere 8 av 10 leser minst én avis digitalt eller på papir daglig.

Papiravisene mistet lesere i 2023, og hadde en samlet tilbakegang på 13 prosent det siste året. Avisene gikk også svakt tilbake digitalt, tross dette gikk 2 av 3 nettsteder frem. Det var regionavisene som økte den digitale lesingen mest, men også lokalavisene og nisjeavisene vokste i 2023.

INTERNASJONALT ARBEID
Ny partner for det ukrainske mediefondet
Det Ukrainske Mediefondet, som ble stiftet av nordiske medieorganisasjoner i mars 2022, har gitt betydelig bistand til ukrainske journalister og utgivere for å hjelpe dem med å fortsette sitt livsviktige oppdrag. Forholdene for mediene har vært vanskelige forhold etter den russiske fullskala invasjonen av Ukraina. For det videre arbeidet ble det tyske Marshall-fondet ny partner fra august i fjor.

Norsk UD med 17 millioner til medieutvikling i WAN-IFRA regi
UD og WAN-IFRA signerte en ny treårig avtale som utgjør en støtte på 17 millioner kroner frem til mars 2026. Norske medieledere møtte medieledere fra Øst-Sentral-Afrika og Sørøst-Asia i Oslo for igangsetting av ny runde i WAN-IFRAs mentorprogram og langvarige partnerskap med norsk UD.

WexFo
World Expression Forum ble arrangert på Lillehammer for andre gang, og MBL var medarrangør på to sideeventer. Et om Ukraina og støtte til frie og uavhengige medier og et om techgigantene og mediene.
MBLs markedsdag relansert
I 2023 relanserte vi MBLs markedsdag, og hadde en hel dag med fokus på brukerbetaling og annonse på Pressens hus. Dagen ble brukt til lansering av den sjette utgaven av rapporten “Betaling for nyheter”. I tillegg var det foredrag fra ANFO, Vipps, Try, Wavemaker og Snapchat, og gode caser fra flere av våre medlemsbedrifter. Markedsdagen trakk full sal på Pressens hus, se opptak av dagen her.


Mangfoldsundersøkelsen og mangfoldsseminar
MBLs mangfoldsundersøkelse ble gjennomført for fjerde gang i 2023, og sendt til alle MBLs medlemsbedrifter og NRK. Undersøkelsen viste at andelen kvinner i ledergruppene i bransjen holder seg stabilt på 38 prosent. Konsernene har totalt sett best kjønnsbalanse, der er det 52 prosent kvinner blant de ansatte. De redaksjonelle bedriftene følger etter med en kvinneandel på 46 prosent. De siste årene har mediebransjen hatt et bevisst fokus på å bedre kjønnsbalansen.
Undersøkelsen ble lagt frem på seminaret “Mangfold i mediene” som vi arrangerte sammen med kultur- og likestillingsdepartementet på Pressens hus. I tillegg til presentasjonen av undersøkelsen bidro kultur- og likestillingsministeren, idrettspresidenten samt en rekke mediefolk som fortalte om sitt mangfoldsarbeid. Se opptak av seminaret her.

Mentorprogrammet
I februar samlet vi deltakere i alle de tre kullene i mentorprogrammet til alumnisamling. 104 medieledere som alle har bidratt og deltatt i programmet, deltok på samlingen. I september åpnet vi for et fjerde kull i programmet, denne gangen var det også mulig for menn å søke. I desember fikk 18 adepter plass på kull fire, med oppstart i januar 2024.

Årets Mediepriser
Aftenposten ble kåret til Årets mediehus, Forsvarets Forum ble kåret til årets magasin og Faktisk Verifiserbar ble årets nyskapning på den store prisfesten i Bergen. Over 600 bidrag kom inn til årets konkurranse, og totalt 38 mediehus fra hele landet var blant de nominerte. NRK og Aftenposten var mediehusene som vant flest priser.

Den store journalistprisen ble tildelt Bjørn Olav Jahr for hans arbeid med Baneheia-saken og Tengs-saken. Prisen går til et arbeid som får Vær Varsom-plakatens punkt 1,5 til å reise seg med stående applaus: Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, het det i juryens begrunnelse.

Årets avistegning ble tildelt Morten Mørland, tegningen sto sammen med kommentaren “Det revolusjonære øyeblikket” i VG, og illustrerer Rødt-leder Bjørnar Moxnes som rottetemmer. Konkurransen Årets Avistegning skal løfte og hedre avistegning som et selvstendig, journalistisk uttrykk. Av til sammen 123 bidrag fra 42 tegnere, landet juryen på ni nominerte tegninger.

Full tilgang til nettaviser i undervisningen
I 2023 fikk norske elever for første gang full tilgang til sin lokalavis gjennom skolenes Feide-system i forbindelse med kommunevalget. Selv om nettaviser har vært tilgjengelig over flere år sammen med papiraviser gjennom nasjonal avisuke, er dette et kvantesprang som ga alle elever åpen tilgang til nyheter og medier i et felles "lukket" system. Til sammen var det mulig å lese 138 aviser rett før og rett etter valgdagen uten å komme i konflikt med aldersregler for innkreving av personlige data ved innlogging.

Under den 26 nasjonale avisuken i uke 44 fikk elevene denne gangen åpen digitaltilgang til alle Polaris og Amedia aviser. Vi ser nå muligheten for å effektivisere og gjøre avisuken heldigital fremover. Mediekompasset tilbyr også gratisressursene medielabben.no, avistegning.no og skoleaviser.no. Til sammen ga disse tjenestene 1.96 millioner "brukere" i fjor. Enkelte korte videosnutter er sett på i nærmere 1000 timer, som også er tall vi er svært tilfredse med.

Medieleder 2023
Ytringsfrihet, presseetikk, ledelse under krevende forhold og AI var blant temaene på konferansen som ble arrangert for 10 gang i Bergen. Totalt 260 mediefolk deltok. Se opptak av konferansen her.

START-ordningen: En 30-åring i toppslag
30. august ble det markert at START-kurs-ordningen ble 30 år. Det skjedde samtidig som kull nummer 60 ble avsluttet. Ordningen har opplevd stort oppsving og opererer med ventelister fra kurs til kurs.


Domstolsprøving av nye overvåkningslover
Stiftelsen Tinius tok initiativ til å få prøvd for domstolene deler av ny lov om etterretningstjenesten som ble vedtatt i Stortinget i mars. Siden har MBL og de øvrige presseorganisasjonene med flere valgt å være med som partsmedhjelpere.

Ny kompetanseveileder for mediebransjen
Norsk Journalistlag (NJ) og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) utarbeidet sammen med Institutt for Journalistikk (IJ) en egen kompetanseveileder for mediebransjen. Veilederen skal bidra til at bedrifter og tillitsvalgte skal kunne jobbe strategisk med kompetanse og kompetanseplaner på en enkel og lettfattelig måte.


Regnskap, årsberetning og revisjonsberetning
Made on
Tilda